I følge alternative kretser har det fra rundt 1985 blitt født barn med helt andre personlige egenskaper enn tidligere, kalt indigobarn. Mange av disse barna får problemer i oppveksten fordi f.eks. foreldrene ikke kan forstå dem og samfunnets måter er alt annet enn stimulerende. Slike barn kan dessverre bli diagnosert ADHD e.l., gitt medisiner og kanskje settes hos avlaster. Foreldre bør istedet sette seg inn i deres tenkemåter, introdusere aktiviteter som meditasjon og bevissthetsutvikling, tilstrebe et sunt kosthold og en aktiv livsstil. Det er disse barna som vil bidra til rensing av vårt giftige samfunn i tiden fremover.
Det finnes mange bøker om indigobarn. Sjekk f.eks. hos Tanum, Norli eller en alternativ bokhandel. For en intro, se Doreen Virtue fortelle:
Her får vi faktisk servert en mulighet til å få se et støvkorn i den enorme hemmelige skyen av umenneskelige grusomheter våre såkalte vestlige ledere bedriver, og kan dermed begynne å forstå hvordan verden egentlig drives.
Hva gjør man med en kanal som kan blottlegge vestlig politisk virkelighet? Jo, man prøver å punktere den med alle mulige virkemidler. Et standardvirkemiddel er å flytte fokus fra det sentrale – innholdet i dokumentene – til kritiske oppslag rundt initiativet. Å kalle WikiLeaks «toppen av uansvarlighet» er bare et nytt patetisk forsøk i rekken. For de eventuelle dødsfallene som forårsakes av WikiLeaks’ aktivitet er ingenting i forhold til den kontinuerlige strøm av drap og tortur fra den sanne vestlige politiske og militære agenda.
Politisk sett er jordas befolkning en flokk sauer som skal leve i tåka og ikke stille spørsmål! Paradigme opprettholdt. GO WIKILEAKS! Vi vil vite sannheten!
… er å undersøke hvorfor studenter stryker eller ikke møter til eksamen. For det er vel kanskje noe med vårt utdanningssystem, eller skal vi si samfunnets verdisystem, som ikke er helt til studenters og elevers beste interesse?
Hva for eksempel med eksamensordningen i seg selv? Eksamen er jo en fiktiv situasjon som har svært lite med faglig prestasjonsevne å gjøre. Det blir som å si «nå skal vi gjøre det vanskeligst mulig for deg og se hva du duger til!» Bare et samfunn som mangler forståelse av menneskers natur kan bruke dette som virkemiddel i opplæring. Det er ikke slik kreativitet stimuleres og man må forstå at personer som yter mest har størst lidenskap for det de driver med. Disse trenger ingen meningsløs eksamen som dokumentasjon på evne.
Når studenter lever godt under fattigdomsgrensen og får i 2010 utbetalt kr. 7416.66,- per måned som også skal dekke boutgifter, så er altså forslaget å bøtelegge? Det er den moderne formen av «hvis du ikke presterer, så skal du få ris på rompa!» Ja, dette vil nok hjelpe studenter til å finne sin lidenskap tenker jeg!
Hemmeligheten med et vellykket utdanningssystem ligger i hvordan det skal organiseres slik at studenter/elever stimuleres i å finne sin lidenskap. Kompentansebygging må så skje i studentens/elevens tempo og tillate rom for parallelle aktiviteter.
La oss se på dette i litt perspektiv. Vårt samfunn er basert på et konkurranseorientert verdisyn og vi blir automatisk konkurrenter på alle tenkelige områder – akademia, jobb, sosial status, utseende, helse, osv.
Hva gjør dette med menneskers mentale helse tro? Kan det finnes mennesker i dette samfunnet som ikke er helt lykkelige under disse forholdene? Sånn ca de fleste, kanskje? For hvis man faktisk føler at man faller utenfor vår skapte sinnsykdom, så må man jo finne på noe? Det er ikke sjokkerende, tvert i mot helt naturlig.
Så for Liv Løbergs sak er svaret gitt på et dypere nivå:
– Har dere fått noen forklaring på hvorfor hun har løyet om sin bakgrunn og forfalsket vitnemål?
– Nei, det har vi ikke.
Svaret er at samfunnet har pådratt seg et verdisyn som er stikk i strid med menneskers natur og beste interesse. Et konkurranseorientert verdisyn baserer seg nemlig på frykt, mens et samarbeidsorientert verdisyn baserer seg på medmenneskelighet. Et fryktbasert samfunn skaper kriminalitet i alle former (juks, svindel, utnyttelse, og verre) som igjen krever massive lovverk for «balansering». Lovverk og maktstrukturer kan bare fungere som midlertidige løsninger inntil verdisynet skifter.
Veien til endring er lang, men politikerne vil snart bli nødt til å stille seg spørmål om hvordan man kan skape et samfunn der alle stimuleres til å finne og uttrykke sitt indre potensial. Personer som virkelig elsker det de driver med yter automatisk maksimalt og blir selvsagt ekstremt dyktige i sine felt, og f.eks. en ansettelsesprosess vil da kunne se etter lidenskap foran en eventuell «CV». Alle har vel sett en og annen person som (mot alle odds) har «klart det» og virkelig brenner for sitt beite?
Problemet er at dagens mennesker ikke har særlig oversikt over hva de liker å drive med fordi utdanningssystemet ikke fokuserer på å få fram det beste i oss, men heller å trene oss som utskiftbare verktøy i eksisterende profesjoner. Når uthenting av folks indre potensial står sentralt i samfunnets verdisyn vil man etterhvert få en ny generasjon mennesker med mye sunnere mentalitet og mye mindre samfunnsrelaterte problemer.
Mens du og jeg stresser gjennom hverdagen med jobb, familieliv og andre daglige utfordringer, skjer dramatiske hendelser som har et større perspektiv. Disse hendelsene reflekterer en stemme dypt i vårt indre som forteller oss at det er noe galt med måten vi lever på.
Naturkatastrofer, oljeutslipp og krig – en jevn påminnelse av det samme budskapet: vi må bry oss mer om hverandre og vår kjære klode. For hva skal egentlig til for at du og jeg tar steget ut fra egoene våre, godt indoktrinert i vestlig mentalitet, og faktisk forstår at vi er like og i samme familie, og at vårt hjem må stelles pent med? Svaret er dessverre vanskelige leveforhold, men som konsekvens vil gi oss riktig forståelse.
Oljekatastrofen i Mexicogolfen er derfor et lite steg i en langvarig prosess som skal vekke oss fra vårt selvskapte mareritt og den lærer oss å ha litt mer omtanke for naturen og sår litt mer tvil om vår nåværende levestil. Det er hele poenget! Den er selvfølgelig ikke nok til f.eks. at du og jeg ser hverandre som like i jordens familie, forståelse om at konkurranse kun avler negativitet, at penger ikke kan spises og at stress medfører sykdom, så ting tyder på at vi har noen fler påminnelser foran oss 🙂
Det skrives i tabloider i dag om «gode tips før eksamen» og ironisk nok er det første man gjør å indusere en gigantisk dose frykt med et regnestykke som begrunner at man «taper» drøyt 200-tusen kroner på å skryke. Pfft! Hvis ens mentalitet enda er tilhenger av vinn/tap-konseptet (som da alltid medfører til unødvendig stress og bekymring) er det vel mye lurere å tenke at man vinner 200-tusen på å gjennomføre? Uansett, penger bør ikke ha mer fokus enn at man unngår pengemangel i semesteret.
Så, det man heller bør tenke på, spesielt om man er dårlig forberedt til eksamen er et av de mest sentrale spørsmålene i ens liv:
Hvordan har jeg det egentlig?
Driver man med noe man har lyst til? For hvis motivasjonen til å lese har uteblitt hele semesteret bør man ta et dypdykk i egen mentalitet og komme til bunns i årsaken som har ført til den manglende motivasjonen. Viktige spørsmål for å komme til bunns i dette kan være: Hvorfor studerer jeg dette? Følger jeg min drøm? Kunne jeg tenke meg å jobbe med dette i 30 år? I mange tilfeller kan det også være andre forhold i livet enn selve studiet som er årsaken til manglende motivasjon, og da er det veldig viktig at dette tas tak i!
Det er dessverre mange som studerer noe fordi man ikke vil skuffe foreldre sine eller kanskje sikre høy inntekt, og en slik ekstern grunn vil ikke føre til varig inspirasjon og livsglede. Det kan også hende man rett og slett ikke vet hva man vil enda. Det er da svært viktig å reflektere over seg selv underveis, for å havne på feil hylle uten å gjøre noe med det er en personlig tragedie! Et studie skal gjennomføres av ingen annen grunn enn at man brenner for det, og det samme gjelder valg av jobb, for med sann inspirasjon følger suksess automatisk.
Dersom et semester fører til økt selvinnsikt var semesteret mer verdt enn alle penger og studiepoeng i hele verden! Å studere seg selv med mål å finne sitt fulle potensial og så ta valg for å uttrykke dette potensialet er ikke bare ekte suksess, men selve meningen med livet!
Det er ganske fascinerende at forskere peker på såkalte «dødsårsaker» som hjerte- og karsykdommer, kreft, osv, når dette slett ikke er årsaker. Sykdom er symptom og årsaken ligger i folks mentalitet, hvilket har vært påpekt i tusener av år før vi kom. Enhver sykdom har startet med en negativ tanke, som etter gjentatte ganger blir et tankemønster og en del av personligheten. Dette fører da til typiske psykiske tilstander ala depresjon, aggresjon, avhengighet, etc. Etterhvert fører all denne negative mentale bagasjen til sykdom (og det giftige miljøet vi lever i er ikke akkurat noen forsinkelse).
En person som elsker livet sitt vil leve lenger som ytterste konsekvens av sin mentalitet fordi livsgleden vil gjennomsyre og styre livsstilen i positiv og sunn retning. Vi lever i et samfunn der folk bl.a. er kronisk superstressa (noe av det mest destruktive å være) og vi ser konsekvensen av det i sykdommer. Jo, vi har høyere levealder enn før, hvilket sannsynligvis kommer av at vi har bedre helsevesen (dvs, midler mot symptomene), og at vi faktisk har det litt lettere i dag enn før – men vi har likevel lang vei igjen!
Hvis du røyker, har du noen gang gravd dypt i hvor dette behovet egentlig kommer fra? Om roten til et problem korrigeres så vil problemet forsvinne av seg selv.
Kanskje forskerne skal vurdere hvordan folk har det inne i seg istedetfor å kategorisere f.eks. «høy utdanning» og «sosiale forskjeller»? Hvis du hater deg selv, naboen, jobben, verden, osv, osv, hvordan tror du kroppen din reagerer på det i lengden? Hvordan tror forskerne at vårt konkurransebaserte samfunn påvirker folks psyke og velvære? Det er ikke akkurat lite vekt på skuldrene når man har lært at det er viktig være bedre, penere og mer vellykket, enn alle andre hele tiden?
Placeboeffekten kan vel virke motsatt?
Dersom du har tenkt til å skrive innlegg så kan du faktisk lære mye om din egen mentalitet om du ser på den følelsesmessige orienteringen du har i innlegget (ikke bare her, selvfølgelig).
Zidane, stakkars mann, har nå blitt et godt eksempel på en mentalitet å unngå!
Ethvert nag man bærer til en annen person er som et virus i ens egen bevissthet som kun skaper negative følelser. Den som velger lykke fremfor lidelse vil etterhvert forstå at det egentlig bunner ut i én ting – tilgivelse. Tilgivelse er nemlig mekanismen for å frigjøre seg selv, litt etter litt, fra sitt destruktive tankemønster – sitt konstruerte mentale fengel av nag. Tilgivelse har faktisk ingenting med den andre personen å gjøre og er slett ikke det samme som å akseptere handlingen eller hva det nå enn dreier seg om. Det handler om å frigjøre seg selv fra negativiteten man bærer. Nag fører til ensomhet fordi det stenger livsgleden ute. En person som ikke bærer nag kan være alene uten å være ensom. En person som bærer mye nag vil være fanget i den evige jakten på trøst mot ensomheten. Man kan også bære nag mot seg selv, hvilket er like destruktivt. Fæle greier!
«- Vår hensikt var å komme i kontakt med en lokal leder for en landsby. De ønsker fred og utvikling. Da vi ble skutt på, besvarte vi ilden og tok kontroll, sier oberstløytnant Knut Fredheim, sjef for de norske styrkene i Meymaneh.»
Budskapet her er at vi vet bedre enn dere, så nå kommer vi og fratar dere makten med makt. Eller – vi bruker frykt som virkemiddel for å få vår vilje med begrunnelsen at det er til vårt felles beste. Men tar man en titt på det vestlige samfunns statistikk over psykiske og fysiske lidelser vil den dystre sannheten om «vårt felles beste» komme fram.
Problemstillingen er akkurat som i en dysfunksjonell familie hvor virkemiddelet i oppdragelsen av barn er frykt (kjeft, trusler og avstraffelse) fremfor inspirasjon og samvær for å stimulere til å utvikle seg selv.
Krig kan bare avle krig, fordi krig etablerer enorme psykologiske traumer som må få utløp på et eller annet tidspunkt. Psykologiske konsekvenser er uavhengig av side.
Ja, der kom den forventede opptrappingen – «svineinfluensaviruset» har mutert og legg spesielt merke til at det er til en mer aggressiv variant samtidig som «vaksinen» skal være like effektiv (hvordan vet man forresten det?). En ganske hensiktsmessig vinkling når man ønsker at folk skal ta sprøyta – først induserer man frykt og så presenterer man «løsningen». Det oppsummerer forsåvidt hele hysteriet. Dersom Tamiflu og «vaksine» har null virkning mot viruset, hvilket er godt begrunnet av mange seriøse fagfolk, er jo faktisk påstanden om opprettholdt effekt korrekt!
Fra dag én av «svineinfluensa-epoken» har jeg levd akkurat som tidligere, selv om jeg er i den såkalte risiko-gruppa. Noen av mine nærmeste (aldersgruppe 20-55) har vært sengeliggende og sier de har hatt «svineinfluensa». Det er bare det at ingen av dem har fått bekreftet «svineinfluensa» fra blodprøve-analyse. Noen av prøvene forsvant rett og slett i prosessen, andre kunne ikke konkludere noe. Likevel ble de alle nedlesset med Tamiflu «for sikkerhets skyld», som noen tok og andre ikke. Ingen forskjell i sykdomsforløp, bortsett fra at de som tok Tamiflu var ekstra dårlige i noen dager. Alle var friske etter en ukes tid. Dette er selvfølgelig ikke grunnen til min fraværende frykt, men en indikasjon på hvor lav kvalitet det er på dagens «helsevesen», spesielt rundt «svineinfluensa»-hysteriet.
Hvorfor pokker blir ikke jeg syk da? Jeg påstår ikke at «svineinfluensa» ikke eksisterer, jeg påstår at den ikke er noe å bry seg om for de aller, aller, aller, aller fleste. Og, jøss! Det er hele 23 personer som er døde av «svineinfluensa» i løpet av drøye 8 måneder – i følge media, da. Til sammenligning døde over 1800 personer av ulykker i 2007 (SSB, årsaker til dødsfall), og vi hører ikke en dritt om disse 5 daglige dødsfallene. Stemmer, man har ingen ulykke-vaksine å selge. Det er altså astronomisk mye høyere sannsynlighet for å dø i en ulykke enn av «svineinfluensa». Se deg heller for når du går over fotgjengerfeltet! Det er gratis, og faktisk uten intravenøse kjemikalier!
Om «svineinfluensa» ikke hadde hatt omtale i media, ville sannsynligvis ingen ha merket noe som helst. De ytterst få dødsfallene hadde kanskje blir kategorisert under dødsårsak «symptomer og ubestemte tilstander» hos SSB, som i 2007 involverte nesten 1900 personer.
Jeg kommer ikke til å bry meg en millimeter om «svineinfluensa» før kadavrene ligger gatelangs, og jeg kommer aldri til å ta vaksinen, som jeg også fraråder andre å gjøre. Kvikksølv og mengder av andre syntetiske kjemikalier – intravenøst – er noe helt annet enn gjennom kroppens forsvarsmekanismer, f.eks. hud, slimhinner og fordøyelse. Tommelfingerregelene er vær aktiv, spis sunt, drikk mye vann og tenk positivt. La ditt psykiske immunforsvar ta seg av propagandaen og la det fysiske immunforsvaret ta seg av resten.
Sendt av luminia 
Luminarium 